Gaustadklubbens årsberetninger

• 2008-2009

• 2005-2006

• 2003-2005

• 2003/2

• 2003/1

• 2002-2003

• 2000-2002

• 1999-2000

• 1997-1998

Årsberetning for perioden 24. januar 2008 - 22. januar 2009

Styret i perioden

Leder/klinikktillitsvalgt psykiatri              Are Saastad
Nestleder/klinikktillitsvalgt rus                Ann Karin Raudi Osode

Styremedlem/vara klinikktillitsvalgt         Mariane Sandholdt
Styremedlem/vara klinikktillitsvalgt         Tor Gunnar Nystad
Øvrige styremedlemmer                         Odd Myrland
                                                           Laila Arentz
                                                           Else Jorun Vestby
                                                           Mhamed Eddaoudi
                                                           Roger Eriksen

Vara til styret:                                       Egil Grorud
Laila Elkjær Johansen
Henrik Engebretsen
Christin Hagen
Egil Hermans  

Vi har avholdt seks styremøter i perioden, samt hatt tre sosiale sammenkomster.

Medlemsutviklingen

Medlemstallet i Gaustadklubben er relativt stabilt, på tross av at våre yrkesgrupper er de som er mest utsatt for omorganiseringer, ledigholdelse og omgjøringer av stillinger. Det skjer rekruttering av medlemmer både innen rus og psykiatri, men et litt høyere antall slutter, går av med pensjon eller melder seg ut. Vi har likevel et uunyttet potensial blant uorganiserte og folk som burde vært organisert hos oss, men som er i andre forbund. Vi vet mange har stor sans for Gaustadklubbens sterke posisjon på sykehuset, og derfor kan være aktuelle for medlemsskap. Våre medlemmer har generelt en svært høy grad av lojalitet til både arbeidsplassen sin og fagforeningstilknytningen til Fagforbundet.

Perioden i rus

Tillitsvalgte på alle nivåer i Klinikk rus og avhengighet har i perioden hatt mange utfordringer. Lokale tillitsvalgte har bidratt til at saker er blitt kjent og løftet opp på klinikk- og foretaksnivå. Saker har i mange tilfeller løst seg etter møter med klinikksjefen eller avdelingsledelse, men noen gjenstår.

Klinikksjef Helle Gjetrang har i stor grad vist samarbeidsvilje. Hun er lett tilgjengelig og gir uttrykk for ønske om godt samarbeid med tillitsvalgte. Klinikktillitsvalgt har i møter med klinikksjefen blant annet fokusert på kompetanseutvikling, slik at klinikken legger til rette for den enkelte ansatte når det gjelder ulike aktuelle utdanninger. Men det gjenstår å få aksept for en lønnsutvikling når ansatte tar videreutdanninger som er på mindre enn 60 studiepoeng (dvs 10,15 og 30 studiepoeng).

Sosialfagløftet startet i oktober 2008 etter oppfordring fra Fagforbundet. Årsaken til initiativet var fokuset rettet mot medisinsk forsvarlig behandling, noe som har bidratt til at det sosialfaglige arbeidet ikke har utviklet seg eller blitt sidestilt med medisinsk behandling. Et annet moment er ansatte uten 3-årig formell utdanning eller med annen relevant kompetanse. Hvordan kan ansatte videreutvikle erfaringsbasert kompetanse i tillegg til formalkompetanse?

Klinikktillitsvalgt har oppfordret til lederopplæring på alle nivåer i klinikken, spesielt i forhold til IA-avtalen, arbeidsmiljøloven og hovedavtalen.  Klinikktillitsvalgt har ellers utviklet et nyttig og godt samarbeid med klinikkverneombudet. Vi har samarbeidet i mange saker, blant annet vedrørende arbeidsmiljø og arbeidsforhold.

Noen av våre avdelinger/enheter har hatt et strevsomt år mht ledelsesstruktur. Det har i mange tilfeller skapt misnøye og usikkerhet blant medlemmene. Ledelsesstrukturen er på plass ved alle avdelingene pr januar 2009, men utfordringen videre er å få til et godt samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte på enhet og avdelingsnivå. Klinikktillitsvalgt vil bistå med råd og informasjon.

Vi har noen utfordringer når det gjelder bemanning og arbeidsplaner, spesielt ved Ulvin og Veksthuset. Der vil Fagforbundet følge med på utviklingen og be om drøftninger ved behov. Rusakutt og samlokalisering av akuttapparatet er planer som sannsynligvis vil ta form i løpet av 2010/11. Rusakutten har stor støtte blant politikere og helseministeren, så her vil nok regjeringen tilføre midler. Dette vil vi følge opp.

Perioden i psykiatrien

I tråd med utviklingen de siste årene, har det også i denne perioden vært mye arbeid knyttet til oppfølging av langtidssykemeldte i Klinikk for psykisk helse og i Divisjon interne tjenester. Dette arbeidet er svært meningsfullt, fordi det har stor betydning for dem det gjelder. Fagforeningsmedlemskapet har sjelden større betydning enn når det innebærer å motta langvarig og troverdig oppfølging fra erfarne tillitsvalgte. For oss tillitsvalgte er det svært tilfredsstillende å vite at man på denne måten får anledning til å yte merkbar hjelp til et medmenneske i vanskeligheter.

Det er jevnt over grunn til å skryte av forståelsen av Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) blant ledere i Klinikk for psykisk helse. Med få unntak forstås og følges reglene for oppfølging av sykemeldte. Klinikkledelsen har gjort en god jobb på dette feltet, og framstår her som blant de beste på Aker.

Vi er dessverre ikke like fornøyd med den samme forståelsen for og oppfølgingen av vår største medlemsgruppe, hjelpepleierne. I løpet av de siste årene har vi opplevd at ledige hjelpepleierstillinger er omgjort til sykepleierstillinger et utall ganger. Hver eneste gang har Fagforbundet etterlyst en god faglig begrunnelse, og en klargjøring av hva slags plass klinikkledelsen mener hjelpepleierne og andre ikke-høyskoleutdannete grupper skal ha i psykiatrien. En slik klargjøring har vi fortsatt ikke fått, mens omgjøringene fortsetter. Vi har stemt imot omgjøringene, men er nesten uten unntak blitt overprøvd av klinikkledelsen. Derfor valgte vi i høst å løfte saken til direktøren for Aker sykehus. Vi hevder at så lenge omgjøringene fortsetter, uten en slik avklaring, betyr det at sykehuset i praksis ønsker å fjerne hjelpeleierne fra psykiatrien. Dette er en uholdbar situasjon for en stor gruppe stabile, dyktige og dessverre sterkt undervurderte medarbeidere.

Det har i perioden pågått et omfattende omstillingsarbeid på de sikkerhetspsykiatriske avsnittene på Avdeling for psykosebehandling. I dette arbeidet har vår avdelingstillitsvalgte spilt en nøkkelrolle. Dette har sikret at ingen av våre medlemmer står i fare for å miste arbeidet, og at omstillingene ser ut til å bli vellykkete. Avdelingslederen har vist stor forståelse for samarbeid med de tillitsvalgte. Fortsatt gjenstår avklaringer med hensyn til gode avtaler for ivaretakelsen av de mange medlemmene som er ansatt med sikkerhetsavtale. Her ligger ikke hindringene i klinikken, men på sykehusnivå.

Også på Follo DPS har det i perioden vært store og slitsomme omstillinger, knyttet til bygging av nytt DPS i Ski. Mange av våre medlemmer har måttet flytte midlertidig fra tidligere Finstadtunet. Vår avdelingstillitsvalgte deltar aktivt i arbeidet fram mot nytt DPS, med forventet innflytting i sommer.

Det sentrale tariffoppgjøret i 2008 ga en relativt god uttelling for våre medlemmer. Men kravet om 40 % nattillegg for vår gruppe av faste nattevakter er skandaløst nok fortsatt ikke innfridd. Dette fører til mye misnøye, noe vi ikke har vanskeligheter med å forstå. Det er også knyttet mye usikkerhet til hva oppgjørets relativt vage formuleringer om kompensasjon for videre- og etterutdanning vil innebære. Vi forventer at begge forhold prioriteres av fagforening og forbund i mellomoppgjøret i 2009.

Det er grunn til å trekke fram den positive utviklingen som er skjedd i samarbeidet mellom Fagforbundet og klinikkledelsen på det fagpolitiske området. I stadig større grad opplever vi klinikkledelsen som en medspiller i kampen for å bevare et solid sykehustilbud på Gaustad og i Aker-psykiatrien. Klinikksjef Ellen Hagemo er en tydelig og god ambassadør for oss, og har også vist forståelse og respekt i samarbeidet med klubben på dette området. Hagemos engasjement smitter også over til sykehusledelsen, og Gaustadklubben mener det er god grunn til å takke nylig avgåtte direktør Hulda Gunnlaugsdottir for et godt engasjement for våre tjenester.

Vi samarbeider også bra med de andre arbeidstakerorganisasjonene i psykiatrien, spesielt gjelder det for tiden Sykepleierforbundet og Norsk Psykologforening. Dessverre er både yngre leger og overlegeforeningen svært fraværende i dette samarbeidet. Vi håper oppriktig dette vil endre seg.

Nordisk Treff 6. – 8. juni

Det nordiske samarbeidet for psykiatrifagforeninger har eksistert siden 50-tallet, og omfatter foruten Dikemark og Gaustad i Norge, også fagorganiserte fra Danmark, Finland, Færøyene og Sverige. Etter planen skulle våre svenske venner vært årets arrangører av Nordisk Treff, men de ga allerede på ordførertreffet i Oslo i 2007 (samling av de ulike landenes fagforeningsledelser) beskjed om at dette ikke ville kunne la seg gjøre. Etter en felles beslutning mellom Gaustadklubben/Aker og Fagforbundet Ullevål, tok vi i Norge derfor på oss ansvaret for å arrangere Nordisk Treff utenom ”tur”.

Treffet var et stort løft, og krevde mange ulike forberedelser som startet tidlig vinteren 2007. Resultatet ble svært godt, med hele seks arrangementer over to hele dager for rundt 30 nordiske gjester, inkludert tre spesialinviterte gjester fra Tallins psykiatriske sykehus – Kristiina, Ebbe-Sille og Kaire.

De besøkende ble innkvartert på Holtekilen folkehøgskole, mens bespisning og transport til og fra arrangementene ble besørget av en egen gruppe dyktige folk. Programmet besto av faglige ekskursjoner, gjensidige erfaringsutvekslinger og sosiale tilstelninger. Høydepunkter her var en rekeaften ved Dikemarkvannet i fullmåne og sommervarme, inkludert også et ordførermøte - og ikke minst den store faglige konferansen ”Særomsorg eller verdig ivaretakelse? Nordisk sykehuspsykiatri ved et veiskille” på Gaustad. Her hadde vi gode og skarpe innledere som Randi Rosenqvist, Reiulf Steen og Svein Haugsgjerd, og en god faglig-politisk og tverrnordisk debatt om utfordringene knyttet til nedbyggingen av institusjonspsykiatrien, og også den såkalte New Public Management-tenkningen som preger den politiske utviklingen i alle de nordiske land, om enn i noe varierende grad. Treffet ble avsluttet med en flott nordisk fest i Velferdsbygget, med god mat, taler, gaveutveksling og dans.

På tross av at Nordisk Treff 2008 ble avholdt i den varmeste forsommerperioden i Oslo i manns minne, var gjestene svært fornøyd med det faglige og sosiale utbyttet. Ddet samme var de av våre medlemmer og tillitsvalgte som deltok. Det er også en stor gevinst i seg selv at vi på denne måten bidro sterkt til at Nordisk Treff fortsatt eksisterer, noe det i en periode i fjor så mørkt ut for.

Når det gjelder det økonomiske, ble fagforeningene på Ullevål og Aker tidlig enige om å dele på en garanti på til sammen 150.000 kroner for treffet. Gaustadklubben og fagforeningen garanterte hver for halvparten av Fagforbundet Akers 75.000 kroner. Likevel kom arrangementet ut med en samlet netto utgift på bare i overkant av 37.000 kroner. Gaustadklubbens andel av dette ble altså på beskjedne ca 10.000 – mye takket være dugnad, god økonomistyring og ikke minst støtte på 50.000 kroner til arrangementet fra Fagforbundet Oslo. Denne bevilgningen satte vi stor pris på.

I juni 2009 blir det arrangert ordførermøte på Risskov sykehus i Århus, der Plejerklubben samtidig inviterer oss til å feire deres 100-årsjubileum. Ordførermøtet vil planlegge det neste Nordiske Treff, som etter planen skal gå av stabelen på Færøyene i 2011.

Første mai

1. mai ble som vanlig feiret med frokost på Café Årstidene på Gaustad, med et 30-talls oppmøtte. Også i år var arrangementet et samarbeid mellom Gaustadklubben og Fagforbundet Aker. Årets gjester var to palestinere fra Vestbredden, som deltok i en faglig delegasjon til Norge arrangert av Palestinakomiteen, der fagforeningsleder Bjørn Elsom var en av de norske vertene.

I byen gikk vi under parolen ”Ikke rør Aker sykehus! Sykehusene ut av foretakene!”, en hovedparole første gang vedtatt i LO Oslos representantskap etter forslag fra klubbleder i 2007.

Hytta

Tirsdag 9. desember 2008 brant Gaustadpersonalets hytte mellom Sognsvann og Bånntjern ned til grunnen. Det var ikke lenger noe å redde, da brannvesenet kom til stedet.

For mange av oss, særlig dem som har vært medlemmer lenge, er dette et tungt tap. Hytta har vært i Gaustad asylpersonales eie siden den ble satt opp på stedet i slutten av 20-åra. Foreningen fikk anledning til å overta anleggsbrakka som ble brukt i forbindelse med arbeidene med å sette opp de nye bygningene på Gaustad - E, F, G, kjøkkenet og vaskeriet. Direktør Hans Edvard Evensen ga personalet lov til å flytte brakka opp i Gaustads skog, og etter hundrevis av dugnadstimer var den blitt forvandlet til ei flott hytte. Hytta er opp gjennom tidene blitt svært mye brukt til helgeturer, ferier, møter og konferanser.

De siste årene har bruken avtatt betydelig, men hytta var fortsatt i relativt god stand. I følge politiet er det sannsynlig at brannen var påsatt. Hytta er forsikret i SpareBank1. Det gjenstår en del avklaringer før vi vet om det gis anledning til å sette opp en ny hytte på stedet, som er en tomt som i dag befinner seg på Statsbyggs grunn og innafor Markagrensa. Disse avklaringene vil også ha betydning for forsikringsbeløpets størrelse. Formell eier av hytta er Fagforbundet Aker universitetssykehus.

Hovedstadsprosessen

Den såkalte hovedstadsprosessen ble igangsatt av Helse Sør-Øst i 2007, men er kjent som selve hovedårsaken til at Helse Øst og Sør ble slått sammen i januar samme år. Bak prosessen ligger ønsket om å rasjonalisere og kutte i sykehustilbudet i Oslo, offisielt begrunnet i behovet for rydde opp og å unngå ”dublering” av funksjoner. Dette siste er det selvfølgelig også et behov for. Det er ingen tvil om at det foregår virksomhet innen særlig høyspesialisert somatisk medisin som ikke lett lar seg forsvare uten at det samtidig settes et kritisk søkelys på ressursbruken.

Vår bekymring har likevel hele tiden vært at hovedstadsprosessen brukes for å kutte i de generelle overføringene til sykehusene, og særlig i de tjenestene som fra før av ligger lavest på prioriteringslistene: Rus og psykiatri. Vi mener vi langt på vei har fått rett i dette, men er samtidig stolt over å ha satt akkurat dette spørsmålet på dagsordenen i løpet av perioden.

Klubbleder har som styremedlem i foretaket kunnet arbeide ganske direkte inn i hovedstadsprosessen. Fagforbundets koordineringsledd for styremedlemmene i Helse Sør-Øst har vært et aktivt organ, der mange viktige debatter har vært ført, ikke minst om psykiatriens og rusbehandlingens plass i de nye strukturene.

Koordineringsleddet valgte tidlig i perioden klubbleder til å representere LO Stat i den sentrale arbeidsgruppa som utredet psykiatri i hovedstadsprosessen. Dette var et intensivt og slitsomt arbeid, men svært nyttig. Sluttrapporten fra gruppa fikk stor indirekte betydning og var medvirkende til at det endelige resultatet av hovedstadsprosessen – konkretisert i styrevedtaket i november - tydelig klargjør at rus og psykiatri i Oslo skal samles i en egen organisatorisk, skjermet enhet. Det er verdt å merke seg at et reaksjonært forslag om nedleggelse av tre av fire psykiatriske sykehus i Oslo-området ble forhindret av arbeidsgruppas flertall.

Fagforbundet Aker og Gaustadklubben har aldri gått inn for en sammenslåing av alle de tre sykehusene i Oslo til ett helseforetak. Dette ble likevel anbefalingen, da koordineringsleddet for Helse Sør-Øst fattet vedtak om høringssvar i hovedstadsprosessen. Klubbleder tok dissens i koordineringsleddet på dette punktet, og ba om at dissensen fulgte saken til Fagforbundet sentralt. Fagforbundets arbeidsutvalg endret dessverre ikke på høringssvaret, som på dette punktet etter vårt syn bryter med det som ellers har vært forbundets politikk, å arbeide for minst mulig sentralisering og fusjonering, og å skjerme rus og psykiatri.

Forut for Helse Sør-Østs styrevedtak i hovedstadsprosessen valgte Gaustadklubben å arbeide via media for å varsle om farene ved et gigantforetak for Oslo. Vi koordinerte arbeidet med to kronikker, en i Dagbladet og en i VG, der tre av våre gode allierte, nemlig tidligere leder i Arbeiderpartiet, Reiulf Steen, psykiater Svein Haugsgjerd og leder for den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, gikk ut sammen med klubbleder mot de foreliggende planene for Oslo-sykehusene.

Vi sørget samtidig for å holde ledelsen for helseregionen orientert. Dette medførte at to av oss – Randi Rosenqvist og klubbleder – fikk møte administrerende direktør Bente Mikkelsen og viseadministrerende direktør Mari Trommald dagen etter framlegget av styresaken, forut for styrevedtaket. Møtet førte til viktige avklaringer om skjerming av psykiatri, rus og lokalsykehusfunksjoner og det vi oppfatter og stoler på som forpliktende uttalelser om at Ahus ikke vil gis anledning til omfattende nybygg for psykiatri nå. Dette ble senere gjentatt av Mikkelsen i et intervju i Klassekampen.

Vi mener det er oppnådd en reell forståelse av psykiatriens situasjon i helseregionens ledelse i løpet av hovedstadsprosessen. Vi velger å tro at Gaustadklubben har hatt en viss betydning for at det er blitt slik. Se også kapittelet ”Noen perspektiver framover”.

Representasjonen i helseforetakets styre

Klubbleder har også i denne perioden hatt et høyt aktivitetsnivå i styret for Aker universitetssykehus. Sammen med de øvrige ansatterepresentantene har dette bidratt til flere kritiske spørsmål fra HF-styret til ledelsen for Helse Sør-Øst, i forbindelse med hovedstadsprosessen, noe som fikk sitt topp-punkt i et eget oppvaskmøte mellom ledelsen for Helse Sør-Øst og styret i mars, noe som i høy grad bidro til å sette Aker-styret i respekt.  Dette hadde utvilsomt stor betydning for kampen for Akers berettigelse og fortsatte eksistens.

Fra nyttår opphørte Aker universitetssykehus å eksistere, og ved det også styret. Klubbleder er midlertidig oppnevnt til det nye styret i Oslo universitetssykehus HF, som sjette vara. Fagforbundet har én styreplass her, og den er foreløpig tildelt Fagforbundet Ullevåls representant. Formelt valg til det nye sykehusstyret avholdes i mars.

Bruken av styrehonoraret

Avslutningen av vervet som ansattrepresentant i helseforetaket, er en god anledning til en kort oppsummering av hva klubbleders styrehonorar har gått til. Som kjent frasa klubbleder seg ved starten av vervet i 2005 store deler av honoraret, og ga det til klubb og forening. Her har det hovedsakelig gått til et utdanningsfond for medlemmene, utdelt etter egne retningslinjer.

Status er at det i perioden 2005 – 2008 er blitt utdelt 30 enkeltstipender etter grunngitte søknader, med en gjennomsnittlig utbetaling på ca 3.300 kroner. Til sammen er det på denne måten utdelt 99.700 kroner i enkeltstipender til fagforeningens medlemmer.

I tillegg har 35.000 kroner av honoraret blitt utdelt via det som har fått navnet Gaustadklubbens stipend. I 2007 gikk Gaustadklubbens stipend på 25.000 kroner til teatergruppa Den Røde Gren/teaterinstruktør Eduard Myska. I 2008 gikk stipendet til forsker og forfatter Joar Tranøy, som fikk 10.000 kroner som en anerkjennelse fra Gaustadklubben.

I perioden mars 2005 – desember 2008 er med andre ord 134.700 kroner blitt utdelt til ulike formål fra klubbleders styrehonorar.

Informasjon

Klubbleder har i fire år, i kraft av styrevervet i helseforetaket, benyttet seg av sykehusets intranett til å sende e-poster til alle ansatte om styrearbeidet. Utsendelsene var i begynnelsen kontroversielle og ble til dels motarbeidet, men dette har endret seg. Responsen på denne kommunikasjonsformen har vært overveldende, og har ført til mange viktige tilbakemeldinger og hundrevis av takknemlige svar. Dette viser kanskje først og fremst hvor stor interesse det er for god informasjon om hva som skjer i sykehusets ledelse – men også at vi i fagbevegelsen gjør lurt i å benytte oss av ulike informasjonskanaler.

Vår internettside bærer nå tydelig preg av å være en ”gammeldags” og svært enkel nettside, noe vi foreløpig ikke har prioritert å gjøre noe med. Vi har lagt ut saker jevnlig på siden, men ikke så hyppig som tidligere år. Nettsiden er imidlertid fortsatt godt besøkt, og fungerer med sitt omfattende arkiv av saker som et sted der både medlemmer, andre interesserte og media kan finne mye stoff innen våre fagområder og interessefelt. Vi tror ikke vi overdriver når vi sier at vår nettside fungerer som en slags database for tillitsvalgte, fagfolk og media, spesielt når det gjelder kampen for sykehuspsykiatrien.

Media

Det er en forutsetning for vellykket moderne fagforeningsarbeid å ha et aktivt og bevisst forhold til media. Uten kunnskaper om og kontakter i presse og kringkasting som kan føre til oppslag, vil mange av våre viktigste saker ikke kunne lykkes. Dette har vært en grunnleggende erkjennelse i Gaustadklubben siden starten, og har i løpet av våre tretten år ført til hundrevis av små og store oppslag – og utvilsomt også noen betydelige seire.

Også i denne perioden har Gaustadklubben vært representert i mediene i ulike sammenhenger, både i aviser, radio og TV. Oppslagene har dels vært direkte knyttet til klubbens saker, spesielt psykiatriens og rusbehandlingens situasjon i hovedstadsprosessen, og har, som nevnt i et tidligere kapittel, vært medvirkende til noe av det vi kan oppsummere som vellykket på dette området.  Det har i perioden også vært andre oppslag med, leserinnlegg eller kommentarer fra klubbleder på ulike forhold i media, også innad i fagbevegelsen.

Det er en økende tendens til at presse og kringkasting tar kontakt med klubben på eget initiativ fordi vi gjennom årene har opparbeidet oss et godt rykte som seriøse og tydelige på våre saksområder. Dette er svært positivt. Det er imidlertid nødvendig å gjøre et arbeid for at mediearbeidet i Gaustadklubben i framtiden kan fordeles på flere enn klubbleder.

Situasjonen i forening, forbund og klubb

Vi gikk inn i denne perioden etter først å ha fått mot oss et benkeforslag på årsmøtet i Fagforbundet Aker, om nedleggelse av Gaustadklubben. Forslaget framsto som så useriøst at det ble avvist for behandling av årsmøtet. Imidlertid vet vi at det finnes dem som mener Gaustadklubben ikke burde ha eksistert, og som regel vises det i slike sammenhenger til at Fagforbundets vedtekter ikke har noen egne formuleringer om klubber. Det er selvfølgelig full anledning etter vedtektene å ha lokale organisasjonsledd dersom disse forholder seg til sine fullmakter i fagforeningen, og ellers anses hensiktsmessige for å gjøre en jobb for medlemmene. Våre egne medlemmer i rus og psykiatri har ikke sagt noe annet, snarere tvert om. Fiendtlige holdninger til Gaustadklubben har heldigvis ikke blitt tatt seriøst av fagforeningsledelsen, som jevnt over har støttet vår eksistens i alle år.

Vi oppfatter at situasjonen i fagforeningen nå i hovedsak er slik at Gaustadklubben har en naturlig plass, og at samarbeidet med ledelsen fungerer tilfredsstillende. Fortsatt finnes det imidlertid enkelte motsetninger.  Det som er illevarslende er at disse motsetningene i en viss grad får næring av at ledelsen i Fagforbundet Oslo i en del sammenhenger opptrer på en uheldig og lite konfliktdempende måte. Gaustadklubben har sannsynligvis en tydelighet som av noen anses som ”plagsom”, og for dem skygger dette for å anerkjenne oss som seriøst arbeidende for best mulige forhold i rus og psykiatri, og for velferdsstaten. Resultatet av en slik lite konstruktiv holdning er dessverre at vi må bruke krefter på interne stridigheter, krefter som burde vært forbeholdt kampen for Fagforbundets politikk. Dette er forhold som ikke er godt kjent blant medlemmene, men fordi disse motsetningene kan ramme dem indirekte, mener vi det er grunn til å være åpne om dem.

Vi understreker likevel at vi oppfatter vårt forhold til sykehusfagforeningene både i Oslo og i regionen ellers som utmerket, blant annet i sammenheng med arbeidet i det koordinerende leddet for Helse Sør-Øst. Det samme gjelder forholdet til forbundets sentrale ledelse, både administrativt og politisk.

Innad i Gaustadklubben er situasjonen god. Styret består av en solid kjerne stabile tillitsvalgte, vi har gode debatter og oppnår derfor også høy grad av enighet om våre veivalg. Vi har et godt fungerende nettverk av lokaltillitsvalgte både i rus og psykiatri. Det er imidlertid behov for og etterspørsel etter mer organisasjonsskolering, noe vi har etterlyst i flere sammenhenger.

Noen perspektiver framover

En hovedgevinst ved hovedstadsprosessen er, som beskrevet tidligere, at det nå er slått fast som prinsipp at rus og psykiatri skal samles innen sykehusområdet Oslo. Dette er langt på vei det vi har sloss for i mange år, selv om vi har ment at en slik samling burde skje utenom somatikken. En samling av rus og psykiatri – og her er det viktig å understreke at dette for første gang gjelder både barne-, ungdoms- og voksenpsykiatrien i Oslo – med lokalsykehusfunksjonen i somatikken, er likevel ikke noen dårlig løsning. Slik vi ser dette åpner en slik organisering for en helt ny måte å tenke helhetlige behandlingskjeder, også mot det kommunale tjenesteapparatet, uten samtidig å måtte slåss om midler og oppmerksomhet med de sterke pressgruppene innen spesielt høyspesialisert somatisk medisin. I dette spillet vet vi at vi taper.

En god løsning forutsetter likevel at Helse Sør-Østs løfter om organisatorisk og økonomisk skjerming følges opp. Vårt syn er at dette skjer best ved en utskillelse av et eget foretak i relativ nær framtid. En annen viktig avklaring som må foretas om ikke for lenge, er hvor bydelene i Groruddalen skal ha sitt framtidige psykiatriske sykehustilbud. Vi vet at Ahus ikke har kapasitet til å ta voksenpsykiatrien, mens en slik kapasitet finnes i Oslo-området. Det kan ikke tillates at Ahus får bygge mer nå for å styrke seg på psykiatri. Også av faglige grunner er det best å beholde en samlet behandlingskjede i Oslo. Fordi det vil være motsatt utviklingen ellers å splitte behandlingsapparatet mellom voksen- og barne- og ungdomspsykiatri for noen bydeler, må derfor Groruddalens samlete tilbud innen psykiatri beholdes i Oslo. Psykiatri og rus i bydel Alna bør derfor ikke gå til Ahus, og de samme tjenestene i bydelene Stovner og Grorud bør tilbakeføres til Oslo.

Gaustad sykehus framstår i dag som et vitalt og levende psykiatrisk sykehus. På tross av de bastante og feilaktige forestillingene om hvor lavt det er mulig å komme i antall senger i psykiatrien, finnes gode og relativt velfungerende sengeavdelinger på Gaustad, og det er gode muligheter for å utvide denne kapasiteten betydelig, for eksempel dersom Dikemark-området bygges videre ned. Dette forutsetter at Gaustad sykehus beholdes for pyskiatriformål og ikke enten avhendes, altså selges, eller overtas av Rikshospitalet eller andre. Vi kan love kamp på kniven dersom noe slikt foreslås, og dette er vi overbevist om at vi har store deler av Oslos befolkning med oss på.

På den fagforeningsmessige siden står vi også overfor store utfordringer. Det som før jul tegnet til å bli en samling av Oslos tre sykehusfagforeninger til én som følge av vedtaket om å slå sammen alle Oslos sykehus, er heldigvis ikke lenger aktuell politikk. Vårt syn er at dersom en slik samling skulle bli tvunget igjennom av vårt eget forbund, så ville det være det samme som å bedrive fagforeningsknusing, ikke minst av Gaustadklubben. Med den store usikkerheten som hersker for framtidig organisering av tjenestene og behovet for framtidig kampkraft, er det derfor i overskuelig framtid viktig at Fagforbundet Aker universitetssykehus opprettholdes.

En samling av all oslopsykiatri til ett sykehusforetak, slik vi forutsetter vil skje, betyr likevel på sikt en gylden sjanse til å smelte sammen de sterke og gode fagforeningsmiljøene innen psykiatrien på Aker og Ullevål, i tillegg til fagforeningsmiljøene innen rus og somatiske lokalsykehusfunksjoner. En slik sammensmelting vil kunne bli en stor styrke for pasientene og Fagforbundets medlemmer, og være et vesentlig bidrag til å påvirke psykiatriutviklingen i landets hovedstad. Vi underslår heller ikke at den stadig tettere forbindelsen mellom psykiske lidelser, rusproblemer og livsstilsrelaterte sykdommer kan være i ferd med å gjøre det uhensiktsmessig med for skarpe skiller mellom tjenestene. ”Storbysykehuset” kan være et svært godt svar på dette.

Vi stiller oss ydmyke overfor fagforeningskamerater i andre foreninger, og ønsker selvfølgelig å legge til rette for et minst mulig sjåvinistisk og mest mulig framtidsrettet samarbeid allerede nå, og en likeverdig organisatorisk sammensmelting når tida er inne for dette. Likevel er det vanskelig å undervurdere det kraftsenteret Gaustadklubben representerer i denne sammenheng, med vår snart trettenårige historie i kamp for psykiatri og rus og for et godt offentlig eid og drevet sykehustilbud.

Vi tror Gaustadklubbens erfaringer i tida framover kan komme brede miljøer i Oslo til gode.

Årsmøtet i Gaustadklubben vedtok å ta styrets årsberetning til etterretning.

Topp     Hjem